Debatten om medlemsdemokratiet i idretten føres videre, sist på TV2.no. Motargumentene er fra 1800-tallet.
– skrevet 26. april, som historiker og idrettsfrivillig.
Det er påfallende at argumentene mot stemmerett for idrettslagsmedlemmer er så like det som ble sagt mot allmenn stemmerett på 1800-tallet og kvinnelig stemmerett før 1913.
Hoveddelen av argumentasjonen går ut på at ikke hvem som helst er kvalifisert til å delta i et demokrati.
Skribentene på TV2.no dekker seg bak kupp-scenarier som «kan» oppstå, men i dagens situasjon insinueres det videre, uten kilde, at fotballsupportere er spesielt lite egnet til å stemme innad i en fotballklubb.
Innsenderne mener å vite at folk som ser fotballkamper ikke «bidrar» i klubbene. Dette til forskjell fra «foreldre og frivillige». Argumentasjonen er her på linje med de som sa nei til stemmerett for menn uten eiendom og noe særlig formue. De hadde angivelig ikke relevant erfaring til å delta i politikken.
Innsenderne trekker fram at borettslag bare styres av andelseiere i borettslaget, som noe de kaller «aktiv» tilhørighet. Parallellen er elendig, fordi ikke alle medeiere i et borettslag «bidrar» til driften og er «aktive». Skal de som bare bor der i fred, fratas stemmerett av den grunn? Det ville være spesielt med et tribunal som avgjør hvem som har bidratt nok og ikke – selv om det sikkert finnes enkelte i det norske samfunn som gjerne ville sitte i et slikt tribunal.
En annen argumentasjonstråd går på mentalitet. Fotballsupportere er «følelsesmessig» engasjert, og kan derfor falle som ofre for «kortsiktige, følelsesdrevne beslutninger», bli med på «kampanjer» og «stemningsbølger» som kan resultere i «kaos». Før 1913 så de konservative på kvinner som følelsesvesener man ikke kunne tiltro stemmerett.
TV2-innsendernes skrekkscenario er «kampanjer» der «de best organiserte vinner». Ja, tenk det!
Idrettsforbundets forløper ble stiftet i 1861. Hele poenget var å organisere folket.
Og hva med politikken? Å styre en stat er langt mer komplekst enn en fotballklubb. Det pågår «kampanjer» for å skifte statsminister i Norge høsten 2025. Voksne har ikke bare stemmerett, men er også valgbare til alle politiske organer. Riktignok bør man da være «aktiv» og «bidra», men hvem som gjør det, er da opp til hele velgermassen, folket.
Uansett «bidrar» supporterne mer enn demokratimotstanderne hevder. Å dra på A-lagets bortekamper og å kjøre barn til barnelagets bortekamper, er begge ulike «bidrag». Kanskje hevdes det at man er «følelsesstyrt» hvis man drar på kamper bare for gøy. Tilskuere bidrar imidlertid også til nødvendige inntekter, både billettmessig og fordi fanstøtte øker sponsor-interesse.
De eneste tilfellene av vanstyre i norske fotballklubber jeg kjenner til, har skyldtes styremedlemmer og daglige ledere. Var det supporterne i Lyn som kjørte klubben ned i konkursens hull? Har supportere satt klubber over styr med feilslåtte stadionprosjekter? Ødela supporterne Våg Vipers?
Haaves historier 