Pressedekning med verdi på under null

Hvor vanskelig kan det være for ei avis i Oslo å dekke ting som skjer i Oslo? Det er det ufrivillige forskningsprosjektet som Dagbladet kontinuerlig holder gående.

Det er ikke nytt. I 2022 valgte Dagbladet å ikke sende noen på fotballandskamp i Oslo, eller i hvert fall ikke skrive noe om den på nett.

Som en kontrast har Dagbladet tre – 3 – journalister med byline på saken «Reaksjonene hagler» 12. juni 2025, om Bislett Games samme dag. Versjonen jeg tar for meg er sist oppdatert klokka 22:37, etter stevnet var ferdig.

Det begynner bra ved at trioen klarer å skille mellom verdensrekorder (vanlige OL-øvelser) og bestenoteringer i verden (uvanlige øvelser). Men noen fakta om løpet utenom tida, har ikke trioen klart å skaffe seg. Kanskje kunne det vært interessant å nevne at Warholm ikke leda løpet, hvordan det utvikla seg. De gjengir i stedet 27 ord Warholm sa til NRK, samt fire X-meldinger fra diverse.

Nummer tre er altså «Han er verdens beste, melder World Athletics.» Ja, det har jo Dagbladet allerede sagt: bestenotering i verden. Dette er ingen mening, det er et faktum, som Dagbladet gjentar.

Jeg gir totalt blaffen i hva «den amerikanske fotballspilleren Robert Griffin» sier om løpet. For meg har ikke dette nyhetsverdi.

«Kastet drakta». Warholm kastet den ikke, han tok den av seg, deretter på seg igjen, like hel. (Jeg trodde først han reiv den i stykker.)

«Les alt om Bislett Games under». Vel, de har ikke engang klart å nevne alle de norske utøverne i Diamond League-øvelsene, herunder Sondre Guttormsen i stav og Sigrid Borge i spyd.

Og i hvert fall ikke et ord om hva som ble prestert av utlendingene.

«Flavie Renouard fra Frankrike hadde store smerter etter finalen på 3000 meter hinder for kvinner. Det er foreløpig uvisst hva som skjedde med den franske kvinnen, men hun fullførte ikke øvelsen». Allerede før løpet var ferdig, var det visshet om hva som skjedde, hun falt på et hinder. Det skjedde rett foran tribunen for TV-intervjuere – hvor Dagbladet hadde en person gjennom hele eller deler av stevnet. Tips: neste gang noen ligger nede etter et hinderløp, kan du regne med at det skyldtes et fall.

At det ble bislettgames-rekord (stevnerekord) i samme øvelse, var uansett mindre viktig å nevne enn en skade som «journalistene» ikke visste hva kom av.

«En rekke kjendiser og idrettsprofiler fant veien til Bislett Stadion.» Patetisk. Men når de først er inne på det, kunne det jo hatt en promille av en interesse å nevne Jarl Magnus Riiber, som delte ut en av førstepremiene (noe også Klæbo, som Dagbladet har bilde av, gjorde), men — og dette har jeg aldri opplevd på en friidrettsbane — Riiber fikk også selv en blomst og hyllest for karrieren som han nylig avslutta. (Litt malapropos.)

Så avsluttes «artikkelen» med litt om Henriette Jæger. Det kan hende noen lurer på om 49,62 er en bra norsk rekord eller moderate saker. Har det den ringeste interesse hvem hun slo med denne tida, og hvem hun slo i samløp?

Ikke ifølge Dagbladet. Én ting er at informasjonsverdien er under null, fordi de glemmer sentrale aspekter og scorer svært lavt på saklighet, innsikt, presisjon og nyhetsverdi på det lille de skriver. Et verre og større problem er uviljen mot å befinne seg der det skjer. Da river man alt som heter grunnsteiner for journalistikk. En slik publikasjon kan umulig overleve lenge.

Utgitt av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..