
Jeg så at det nettopp har kommet ei bok om kvinner i fotball i Norge, Knotta først.
I 1991 ble unge fotballspillere i Namsos premiert. Tre jenter og en gutt. Jentene fikk 200 kroner og gutten 3000.
Det trenger ikke være galt i seg selv, men det går helt klart fram at jentene er eldst. De har vært på kretslaget og dermed strengt tatt oppnådd mer så langt i «karrieren». Om de lokale bedriftene absolutt ville gi gutten mer, kunne de kanskje i hvert fall nøyd seg med 5-gangeren i stedet for 15-gangeren — for å si det på den måten. (Lønnsomhetsargumentet som man kan bruke i Eliteserien versus Toppserien, noe jeg til en viss grad er enig i, var ikke aktuelt her fordi de alle var ungdomsspillere og ikke hadde spilt inn noe penger til klubben.)
I ettertid vet vi også at en av mottakerne av 200 kroner, Line Anzjøn, nesten kom på A-landslaget.
Dette har egentlig ingenting med gutten å gjøre og er ikke imot ham på noen som helst måte, jeg har derfor tatt bort navnet fra bildet.
Snarere illustrerer hvordan de som da var voksne vurderte statusen til kvinnefotball i 1991.
Kilde: Namdal Arbeiderblad 21.11.1991