Brescia og Sampdoria er to lag som ofte har vært i Serie A, men ikke nå. Derfor møttes de i Serie B i stedet. Byene er forholdsvis nær hverandre i den nordre delen av Italia, men lagene er ikke hovedrivaler. Sampdoria har selvfølgelig Genoa, og Brescias nærmeste rival er Atalanta. Likevel ble det en temperatur over det hele.
Ikke i lufta, for det var nå minusgrader.
Jeg avgjorde at skjerf var nødvendig for min helse, og valgte et som var likest mulig Stabæk-fargene. Ved skjerf-standen ble jeg vist til riktig inngang av en lokal tilskuer. Etter hvert kjøpte han til og med et brett med øl til meg og andre, og det var litt leit å måtte takke nei ettersom jeg ikke drikker alkohol. Han trodde at nordboere var kjente for å gølve masse alkohol, og jeg kan ikke bebreide ham for å tro det.
Hjemmefansen begynte å synge på melodien til «bakom skyene er himmelen alltid blaa», og hva vet jeg, med blå drakter kan det godt hende at teksten deres ikke var så altfor langt unna Stabæk-fansens versjon. Å høre var også melodien til «Aleale åå, aleale åå» som i hvert fall jeg kjenner fra Örebro Sportklubb.
Men skyene skulle etter hvert dekke over det blå. Halvveis ut i første omgang skal Sampdorias Ebenezer Akinsanmiro ha meldt fra til dommeren om rasisme. Jeg fikk ikke akkurat dét med meg, men leste om det etterpå. Det jeg i høy grad fikk med meg, er at Sampdoria satte 0-1 i det 31. minutt. Da feiret Akinsanmiro ved å rett og slett imitere en ape. Da ble det ekstra livatt blant hjemmefansen. Etter noen minutter med ståk og gule kort fikk også Akinsanmiro gult kort. Ikke ofte at en annen en målscoreren får gult kort for feiringa. Det var da at hjemmetilskuere begynte å synge, så vidt jeg kunne forstå, Viva Italia. Speakeren leste opp en uttalelse mot rasisme, som ble møtt med buing.
Akinsanmiro begynte å spille på grensa til et nytt gult kort, og ble tatt av i det 41. minutt. Det som jo gjør det ekstra håpløst, er at Brescia også hadde én svart spiller. Lurer på hva han tenkte da hans eget lags fans viste seg fra denne sida.
Det ble ikke kastet noe på banen i løpet av kampen, men hjemmefansen hadde noen relativt høytsmellende knallskudd/bomber.
Forresten en merkelig stadion. Tre av sidene besto hovedsaklig av stålstillaser. Bare den ene langsiden og nedre tredjedel av den andre langsiden var en «fast» konstruksjon. Alle svingene var også bygd igjen med betong, men der var det ingen. Det var generelt meget glissent med tilskuere, bortsett fra Curva Nord, som ikke var i ei kurve. (se ovenfor)
På dassen valgte jeg det ene pissoaret som ikke var fullt og nesten rant over. Springen lovte kun kaldt vann, og det var det. Hva med kiosken? Det sto 3 euro for en panino, men de tok 5. Jaja, i minusgrader meldte jo behovet seg. I Norge forbinder vi jo «en panini» med en sandwich som får seg en runde i toastjern. Det gjør ikke italienerne, fant jeg ut. Den var ikke varm, men til gjengjeld tørr. Et røverkjøp — for dem.
Haaves historier 