NM i quiz starter i Fredrikstad i dag, og det biologiske miljøet har gjort vedtak om å «renske opp» i «problematiske» artsnavn. Har disse tingene noe med hverandre å gjøre?
Først en liten redegjørelse for artsnavnene. Den binominale nomenklaturen tilsier at dyr, planter, sopp, bakterier og virus, ja til og med muskler i kroppen, har navn bestående av to ord, gjerne latinsk- eller gresk-inspirerte. Det første er «etternavnet» som viser slekta, det andre er «fornavnet» som skiller denne arten fra de andre i slekta. Mange av navnene er også oppkalt etter personer, og disse personene kan i virkeligheten ha oppført seg… lite humane.
Det virker ikke alltid å være lite humane mennesker som skal bortarkiveres. I 2023 var det snakk om å fjerne menneskenavn fra «common names» på fugler. (Common names er det navnet vi vanligvis bruker, katt for felis felis. Av common names med mennesker i seg kommer jeg bare på Steller-sjøku i farten.) En som heter Kenn Kaufman gledet seg til å «give these birds names that celebrate them — rather than some person in the past». Some person, jaha, det kan jo være giganter innen faget. Men det kan også være helt andre personer.
Hittil har normen vært at den som beskriver en ny art, har den suverene retten til å navngi arten. Det eneste de må få aksept for hos fagfeller, er at det faktisk er en ny art. Og at arten er plassert i riktig slekt. Hvis den ved nærmere ettersyn plasseres i en annen slekt, kan artsnavnet også ryke.
Men i juli 2024 stemte altså International Botanical Congress for å gå inn og endre navn, med 63 % ja.
I disse quiz-NM-tider begynte jeg da å tenkte på NM i quiz 2023, som jeg var med på å arrangere. Mine bidrag — det var 6–7 andre som bidro like bra og bedre — gikk ut på å lage spørsmål, lage lydspørsmål, språkflikke på andres spørsmål, sikre at fasit er entydig, og bistå i selve arrangementet.
Et av spørsmålene jeg kom opp med var følgende:
Svarene gikk ut på Stalin, Lenin, Mao — Castro ble nevnt — og til og med Franklin Roosevelt.
Ingen av dem er riktige. Vanskelighetsgraden satte vi til 6,2 fra 1 til 10 — der 1 til 3 kan besvares av barn i barnehage og barneskole, mens 9 og 10 nærmest er spørsmål for verdenseliten.
Vi kunne skrevet når billen fikk navnet, og dermed hjulpet litt ytterligere. Det var i 1937. Vi oppga heller ikke hvor billen var fra. Østerrikeren Oskar Scheibel fant ikke billen selv, men kjøpte den. Når den ikke hadde noe navn fra før — den finnes bare i noen huler i Slovenia — fikk Scheibel anledning til å lage et. Og navnet han valgte, for å honorere en person han så opp til, var Anophthalmus hitleri.
Quiz-NM skal ikke være easy peasy, men man vil at noen skal klare spørsmålet. Det var bare ett lag som klarte Hitler (mens jeg også lagde de to eneste spørsmålene i lagkonkurransen som alle klarte). Det var litt overraskende at Hitler ble et så stort hinder for Norges beste quizzere, og jeg vet ikke om man burde satt vanskelighetsgraden over 9 selv om svarprosenten egentlig tilsier det. At folk svarte så galt, tror jeg skyldes to ting: (a) overtenking, de tror at Hitler blir for opplagt. (b) en tro på at verden vel ikke tillater at det fortsatt finnes arter som er oppkalt etter noen så drakonisk som Hitler.
Men det finnes altså. Så får vi se om zoologene endrer på det i framtida. Det har ikke manglet på forslag om å fjerne Hitler-navnet fra den stakkars billen.
Tro det eller ei, men «Hitler» ses på som et nøytralt navn flere steder i verden. Et parlamentsmedlem fra Peru ved navn Hitler Saavedra døde for eksempel denne uka.
Haaves historier 