Til felts med Jar-Jar Binks i Cola-krigen

Cola-krigen er et begrep innen internasjonal bedriftshistorie og markedsføring, og ikke minst noe de fleste har et forhold til. De fleste har nemlig en preferanse for enten Coca-Cola eller Pepsi.

Det er mange andre aktører som prøver å lage populære colaer, selvfølgelig uten at de kan måle seg med Pepsi og Coca-Cola Company i omsetning, men noen ganger hindrer det dem ikke i å gå ut med høyflygende påstander.

Apropos høyflygende: I 1998 slo bransjeavisa Dagligvarehandelen opp «Cola-krigen trappes opp» med store bokstaver. Illustrasjonsbildet var av et jetfly med Pepsi-logoen på.

I 1996 rotet Pepsi seg borti en markedsføring der de hevdet at man kunne vinne et Harrier jetfly til en verdi av 37,4 millioner dollar for «pepsi-poeng» til en verdi av 700 000 dollar. Det var ment som en spøk, i motsetning til de mer realistiske premiene i kampanjen, men én mann tok markedsføringen på alvor og prøvde å innkassere flyet. Han fikk nei, saksøkte Pepsi og tapte. Jammen har Netflix klart å lage en 4-episoders serie om det.

Fra nyttår 1999 forsøkte Pepsi-Co å tapetsere markedet med Janet Jackson og sangen «Ask For More».
På høsten 1999 tok Pepsi del i lanseringen av Star Wars: Episode I. Rundt i norske butikker ønsket de å sende 1,60 meter høye papp-plakater — som var prydet av Jar-Jar Binks.

Østlendingen, torsdag 19. august 1999

I ettertid veit vi at Jar-Jar Binks ble den dårligst mottatte Star Wars-karakteren noen gang. Samtidig forteller det mye om Star Wars-fansen at de valgte å bruke energi på det. Karakteren skal ha vært ment for barna som ble de nye seerne av Star Wars og kunne få sine egne figurer å vokse opp med. (Snart kom det anklager om at flere karakterer i Episode I var etniske stereotypier. «Det blir stadig vanskeligere for amerikanske filmmakere å finne etniske grupper som kan fungere som skurker», skreiv Christina Pletten lakonisk i Bergens Tidende.)

Jojo-feber%

Coca-Cola slapp løs store markedskampanjer med jojoen omtrent hvert fjerde–femte år. Forutsigbart nok ble det «jojofeber» hver gang, som i klartekst betød at barn snurra med jojo i skolegården og mens de gikk steder. En ny runde ble det i 1999. Thomas Kleiberg Jensen ble norgesmester i jojo, fortalte avisa Dagligvarehandelen, som den beste av 10 000 som deltok «i Coca-Colas 750 Yo-Yo-konkurranser».

Ice ice baby

Dette var virkelig tidspunktet for å lansere Ice Cola og Tom og Jerry Cola. Rettelse: Dette var virkelig ikke tidspunktet for å lansere Ice Cola og Tom og Jerry Cola. Det ble likevel gjort av henholdsvis CB og Lerum.

Lerum kalte sin brus for «Norges første barnecola». De ville markedsføre den «med friskt og spennende butikkmateriell samt annonsering i Tom & Jerrys eget tegneserieblad». (Dvh 17/99)

Reklamen for Ice Cola spilte på at noe nytt hadde større appell enn noe gammelt. Reklamen var skråsikker: «Folk har drukket Cola i 100 år eller noe sånt….kanskje på tide med noe nytt? Ice Cola er splitter ny – og så god at folk bare gliser og smatter og stønner når de drikker den. Alle sier at Ice Cola er minst like god som de gamle og trøtte colaene».

Reklamen dro en sportsanalogi der Coca-Cola var treski på påskefjellet, Ice Cola var snowboard i fritt fall. Butikkene måtte derfor bestille masse av denne brusen, som «folk bare gliser og smatter og stønner når de drikker». «Vil du satse på de cola-drikkende unge — så heng med. La de gamle sakke akterut!» (Dvh 3/99)

Hva var i det hele tatt vitsen? Vel, CB hadde lisens for å tappe Coca-Cola Companys produkter siden 1954. Da Coca-Cola Company trakk seg i 1993, fikk CB erstattet det med tapping av Pepsi. I 1998 trakk også de seg, forteller Fædrelandsvennen. At CB ble kjøpt opp av Hansa Borg i mars 1999 gjorde kanskje at CB etter hvert måtte slutte med sin egen cola, fordi Hansa Borg hadde avtale om å tappe Coca-Cola.

Ice cola, NB.no.

Ice Cola sakket i hvert fall akterut, og det knapt noen spor av produktet etter 2002. Tom og Jerry-brus hadde eksistert i noen år, men neppe lenge inn på 2000-tallet, og forble veldig smått.

Utgitt av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..