Hvorfor ikke thumbnails i nettaviser?

Jeg synes mange norske nettaviser er usannsynlig grelle. Bildene og overskriftene er altfor store. Det er helt latterlig at ikke engang én sak får plass på skjermen. Man må dermed skrolle for å i det hele tatt få med seg slutten av overskriften. Det går ikke an å lese nettaviser slik i Firefox. Personlig må jeg skru nettsteder ned til 50–70 %.

Her følger tre eksempler jeg deretter vil kontrastere med andre, tatt som skjermdump på kvelden 21.1.

VG klarer ofte å holde saken innenfor den plassen skjermen har, men noen ganger ryker det, som ovenfor. I tillegg til hovednyhetene har VG.no dessuten et parallell-løp i tredje spalte som ikke passer overens med hovedspalten. Nei, det ser ikke bra ut.

Titler i norske nettaviser er også forferdelige over store deler av linja. Rett og slett. Og for å konkretisere er de intetsigende, uinformative, uintelligente, markskrikerske, krampaktige, stygge og språklig slette. Kvelden 21.1. har for eksempel Dagbladet tittelen «Dukker plutselig opp: – Hæ?» under et bilde av Maurstad-familien. Det sier meg ingenting at noen dukker opp i eller rundt familien. De på bildet er jo i familie. «Hæ» sier meg heller ingenting og er uintelligent å appellere med: At noe har skjedd som får noen til å si hæ er ikke viktig for meg. Saken kunne ikke framstått mindre interessant. Slett håndverk! Videre, under et bilde fra World Economic Forum står det «Slaktes: – På bærtur». Bærtur er et begredelig intetsigende begrep i denne sammenhengen. Det er svært subjektivt og i et stilbrudd med temaet som er internasjonal politikk. Slakt (uten navngitt avsender) er enda verre. Ordet er irrelevant, tåpelig, oppbrukt, utslitt, søvndyssende, meningsløst og lite dekkende.

Utklippet fra Budstikka, i midten, er litt mer spiselig, har først og fremst bruk av merkelig billedmateriale. «Disse fire lager bredeste samarbeid i Oslo», står det — under et bilde av sju personer. «Naboopprør mot fabrikk-planer»: bildet kan ikke forbindes med opprør på noen måte, verken i handling eller stemning. Tre personer er heller ikke mange naboer, og gir derfor ikke inntrykk av en stor og viktig sak. Fabrikkplaner går heller ikke fram av bildet.

Jeg går over til forsida på Youtube. Jeg skrur ned til 80 % (litt juks, hehe!) og blar forbi «shorts», altså til «runde nummer to» med videoer. Her er:

• En video jeg har sett før
• Tre kanaler jeg har sett på, men videoer jeg ikke har sett
• Tre eller fire kanaler jeg aldri har hørt om
• Stilig rutenett, behagelig for øyet
• Legg spesielt merke til titlene. Musikkvideoen følger oppsettet «artist, sang» — ikke noe tull. Over der er det et utdrag fra en subreddit, som navngis med påfølgende tagline på fire ord. De tre til høyre oppe har 6, 6, 5 ord; de tre til høyre nede har 5, 5, 5 ord. Det er helt tydelig at disse veit hva de driver med. Det blir dog trekk til punerkrig-videoen for å kalle seg «overforenklet» og så holde på i en halvtime — og det er bare del 1.
• Bildene er slett ikke like gode, men Airport Codes og Tumblr framstår meget konsise. Flyplassvideoen har en svært enkel originaltegning som både kontrasterer, skaper forventninger til hva som skjer når irer bestiller flytur til COR, til og med etablerer en oppgitt stemning med fjesene. Tumblr-bildet stiller på sin side opp et slags kabinett av merkelige internett-interesser som blir sagt å ha noe å gjøre med Tumblr, et sosialt medium som mange vil vite er over sin storhetstid. Dessuten er Mobile Games-bildet inne på noe lignende som Tumblr-videoen, men har noe mindre verdi for de som ikke kjenner igjen spillene.

Noen norske medier som er inne på noe av det samme — hva gjelder oppsett i rutenett. Her kontrasterer jeg to nettsider som i bunn og grunn er svært like, i både stoffområde og vinklinger, nemlig TV 2 og Nettavisens fotballsider. Begge står i 100 % over et annet utdrag i min foretrukne størrelse, 50 %. Først TV 2 i full og halv størrelse:

Og så Nettavisen i full og halv størrelse.

Det stilige rutemønsteret, og at titlene har ord i samme størrelse hvor ikke enkelte ord ROPER UT som hos Dagbladet, viser at begge er inne på noe (dette er ikke et spørsmål om å være tabloid eller ikke, for Nettavisen er tabloid). Når det er sagt, har TV 2 for store bilder en gang i blant, og de burde brukt bredden på en bedre måte. Her er også tendens til for lange overskrifter. «TV 2 erfarer» trenger for eksempel ikke stå i tittelen, det er unødvendig å presisere at TV 2 skriver om ting de erfarer.

Eurosport (her i 80 %) tar ytterligere skritt i riktig rute-retning:

Bildene i Nettavisen fortjener også en kommentar, for de er kjedelige. Ja, håpløse. Én ting er at absolutt alle bildene er av menn som ser framover eller til siden. Noen av bildene har dessuten lite med sakene å gjøre, for eksempel ser ikke Keane ut som en som roper varsko, og Jönsson-bildet er vel bokstavelig talt flere år gammelt. Jeg tuller ikke når jeg sier at her hadde konstruerte thumbnails, som på Youtube, vært bedre. Et Jönsson-bilde kunne bestått av ham, Stabæk, Nadderud, kvinnelaget. Keane kunne hatt med ham, United-logoen eller Old Trafford, samt noen symboler på at det går dårlig.

Her følger så en Youtube-kanal om fotball, HITC Sevens. Se på Hull-videoen. En poengtert tekst, et bakgrunnsbilde, logoen, en betenkt mann og året. (For det er ikke første video om The Tigers; han som driver kanalen heier på Hull.) Santos-videoen har det samme, noe som passer godt til at de nettopp rykket ned etter 111 år. Passer ikke mannen godt som et bilde på denne nedturen, kanskje?

Se videre på de to videoene om dårlige signeringer. Betenkte menn side om side med tallene som burde gjøre dem betenkte. Det er selvsagt litt manipulerende, ettersom bildene er tatt i en annen sammenheng og sammenstillingen er et redigert produkt av HITC Sevens. På konspirasjons-videoen er ikke bildene ekte engang, men rett og slett manipulerte, litt ufint kanskje, men så handler det også om konspirasjonsteorier.

De fire videoene med 63 games, Hull, 72 million og Santos presenterer sakene langt bedre enn Nettavisen gjør med Roy Keane.

Fotballbildene er i utgangspunktet under copyright, men her står de under fair use, som faksimiler i forminsket kvalitet som brukes til kommenterende formål — her å kommentere oppsettet på nettsidene, noe som ville vært umulig uten å vise faksimilene. I hvilken grad Youtube-videoene har brukt copyrightede bilder, er et helt annet spørsmål.