Einar Odden har tidligere vist at han kan formulere seg raljerende og morsomt, noe jeg også har skrevet om tidligere. I fjor ga han ut Den norske hytta: en biografi.
Einar Odden går friskt til verks i denne boka om hytter, som eksplisitt konsentrerer seg om fjellhyttelivet siden Odden mener strandhyttelivet er beskrevet nok i andre bøker. Noe av det første man merker seg med boka er Oddens gjennomgående refsende stil, som tidvis har fungert godt i hans vanlige yrke og også er underholdende å lese her. Det gjelder både tidligere historiefortellinger, nyere utredninger, offentlige dokumenter og praksis. Eksempler:
Alt dette; rykter, baksnakking, ondsinnede karakteristikker, forvekslingene og sterke anklager kunne sikkert lord Garvagh d.e. levd med. Han hadde neppe brydd seg.
s. 49
Spørsmålet er om vi kan leve med våre landsmenns hovmod og oppblåste ego. Vi kan sikkert, men vil vi? Skal vi i rettferdighetens navn rehabilitere lord Garvagh d.e. og gi ham den plassen i den norske fjellheimens nyere historie han fortjener?
Så hva er forklaringen på alt dette surret?
s. 46
Jeg nevnte Oddens yrke. Odden har vært journalist i GD og det meste i boka sentrerer seg rundt Gudbrandsdalen. Så er det også her i distriktet (inkludert Sjusjøen som satellitt) at det er flest fjellhytter i Norge. Gudbrandsdalen er på en måte senteret for Jotunheimen og Rondane.
Når det er sagt, burde det kanskje stått mer om Sirdal, Setesdal, Vinje o.l. Folk fra Sørvestlandet er også med i hyttegamet.
Boka er selvpublisert på Kolofon. Den må ha kostet ganske mange penger med sitt hardcover og ei rekke fargebilder, mange av dem helsidige eller dobbeltsidige. Ikke alle bildene er direkte illustrerende for teksten, men mer i sjangeren «pene bilder» av typen som DNT gjerne trykker i sine blader.
Kanskje bildene er litt vel idylliske? For det er også mye rart som foregår på hytta. Matforgiftning og stengt utfartsvei, med åpning for kolonnekjøring først dagen etter, anyone? (Om dette har skjedd meg en gang i tida, forblir ukommentert.)
Haaves historier 