På hytta hadde jeg et Budstikka liggende. Det er allerede gammelt, fra 19. juni i år. Her står det om Bekkestuas nye gågate og det at det er lagt kunstgress i den.
Kunstgress har vært upopulært blant enkelte, men i det minste får Bekkestua et nytt uteområde som kan brukes. Kanskje en eller annen gang, i det minste. Nå, midt i høysesongen for å sitte ute, er det derimot fortsatt avstengt gjerder og et par anleggsmaskiner. Det sto det ingenting om i Budstikka 19. juni. «Arbeidene på Bekkestua blir ferdige neste uke», sto det der.
Det ble de altså ikke.
Treneringen føyer seg inn i et mønster der også entreprenøren for området rundt Mega og biblioteket har brukt altfor lang tid på arbeidet. Det har tatt flere år. Kommunen skylder på entreprenøren og entreprenøren på kommunen. Resultatet er heller ikke særlig mye å skryte av; området utenfor biblioteket som kunne vært et fint stopp for barn er goldt og døllt og uten skygge.
Bekkestua er et ganske lite sentrum med seks innfartsveier. Nadderudveien, Gamle Ringeriksvei i to ender, Bærumsveien i to ender, Bekkestuveien og Jens Rings vei. Legg også til Fagertunveien for gående. Ved samtlige av dissene innfartene har folk vært plaget med utbygginger, rivinger, veiomlegginger, trafikkdirigering og veisperringer i flere år på rad, og mer skal det bli. Det bygges kjempeprosjekter vest i Bærumsveien i krysset Gamle Ringeriksvei/Bekkestuveien. Enda et kjempeprosjekt skal opp i Frøytunveien, i tillegg til at brannstasjonen skal ombygges eller flyttes. Området rundt Mega og Presterud allé er ikke ferdig.
Den nye gågata måtte altså også sperres nesten med en gang den var blitt til. (Oppdatering, sperringa er borte, men det tok likevel tre ganger så lang tid som det skulle.)
Haaves historier 