«Tørket DNA» husket jeg som en spådom fra langt tilbake, der noen mente at stoffet skulle brukes i til høyere kapasitet i filoverføringer. I minnet forbandt jeg utsagnet med et av de norske selskapene, Fast Search & Transfer eller Opticom.
Da jeg søkte opp «tørket DNA» ga det ett eneste treff i avisarkivet på NB.no, som indikerer at Opticom kritiserte teknologien. Så hukommelsen hadde rett i at det var et samband mellom Opticom og tørket DNA, men det var vanskelig å huske hvordan det artet seg. Fint vi har arkiver.
Dette var i januar 2000. Små biter DNA skulle kunne lagre det samme som milliarder av elektroniske lagringsenheter, het det den gangen. I så måte blandet også VGs journalist disketter og CD-ROM om hverandre — herlig.
Siden datamaskinene begynte å bli vanlige, har folk fantasert om blanding av biologisk skapning med kybernetikk. «Snart kan hjemmePC’en din være basert på biologi», skreiv VG den gang, og plasserte seg fint i denne tradisjonen. Nå har det gått 23 år, og jeg vet ikke om det er «snart» — trolig ikke. Men uten at jeg later som om jeg kan noenting om DNA og lagring, skriver troverdige blader også i dag at teknologien vil komme til å realiseres.
Så spørs det om det er utsagnet fra Opticom, «Vi kommer aldri til å få DNA-datamaskiner!», vi vil le av i framtida. Jeg aner ikke!
Dette var for øvrig ikke forsidesak i VG-nummeret, for der sto en annen, og legendarisk, sak. «Politianmeldt av USAs film-giganter: 16-årig norsk data-geni arrestert». Snart fikk geniet tilnavnet DVD-Jon.
Haaves historier 