I den blindes rike er den enøyde konge, heter det, og tilsvarende var det med skjermspareren.
Hva betyr denne kryptiske setningen? Jo, at PCer for 30 år siden som regel ikke var gode nok til å vise noe særlig med film. En fattig erstatning ble da skjermsparere, som jo bød på animerte sekvenser som gikk av seg selv. Et lite tablå som utspilte seg når PCen ikke var i bruk — og det hendte seg at folk ble sittende å se på nettopp dét.
Denne teksten har stått her tidligere, men er nå en del av boka Innfall fra 90-tallet.
Én tanke om “Da skjermsparere var noe som noen satt og så på”