Sa unnskyld for russerevy

Nylig leverte jeg manus til noe som heter 1994 på en måte. Det er et dypdykk i året 1994 med alt mulig rart som hendte dette året. Når det sies «dypdykk» menes det at hele prosjektet blir ganske omfattende. Ikke alt kunne komme med i boka. Her er derfor et utdrag som ikke kommer med,Fortsett å lese «Sa unnskyld for russerevy»

Historikere bør beherske ordsøk

I en tekst om mindfulness-kurs på universitetet, som i seg selv er bra, halter det litt når historiker Hilde Gunn Slottemo skal si noe om hvordan uttrykket «carpe diem» har utviklet seg. «En sjekk i avisdatabasen Retriever viser at begrepene carpe diem og oversettelsen «grip dagen» fikk et sterkt oppsving i norske medier på 1990-tallet.Fortsett å lese «Historikere bør beherske ordsøk»

Å bli beskyldt for å synge om samer

… når man ikke gjør det, er en tvilsom affære. I 1989 ga det norske bandet Bony Maronie, som spilte litt i Backstreet Girls-gata, ut sin første LP. Så skriver Sunnmørsposten i anmeldelsen at Bony Maronie sang om ildfulle kvinnfolk fra Mexico, sjømenn, «samer, heimebrent, gebiss og lignende ‘artige’ saker». Det eneste som varierte her,Fortsett å lese «Å bli beskyldt for å synge om samer»

Dogpile endelig utgitt

Dogpile kom med Dogpile EP i 1998, utgitt av Tiger. Tiger-sjefen Tor André Karlsen likte det han hørte, men da Dogpile spilte inn EP nummer to, ble den refusert av Karlsen, og deretter tapt. Fram til i dag er det veldig vanskelig å finne den første også, og etter en brakk-periode kom bandet sammen igjenFortsett å lese «Dogpile endelig utgitt»

Ikke lett å kjøpe bok

Bøker er det ikke toll på. Mange trykksaker som ser ut som bøker er det toll på. Noen ganger finner også Posten på at det skal være toll på vanlige bøker. Da må du betale med mindre du er oppmerksom. Forrige regjering fjerna tollgrensa for utenlandske varer på 350 kroner, og fra 1.1. er overgangsperiodenFortsett å lese «Ikke lett å kjøpe bok»

Hvordan kan en utgivelse på Dritt Records være?

«For å være ærlig er jeg noe i villrede om hvordan jeg skal anmelde denne platen. Beckman indikerer på sett og vis selv hvordan han forventer å bli mottatt hos det norske folk, ved bl.a. tittelen på innspillingen og også ved å døpe plateselskapet til Dritt Records». Det skreiv Jazznytt i sin anmeldelse av HeltFortsett å lese «Hvordan kan en utgivelse på Dritt Records være?»

Hvorfor ikke thumbnails i nettaviser?

Jeg synes mange norske nettaviser er usannsynlig grelle. Bildene og overskriftene er altfor store. Det er helt latterlig at ikke engang én sak får plass på skjermen. Man må dermed skrolle for å i det hele tatt få med seg slutten av overskriften. Det går ikke an å lese nettaviser slik i Firefox. Personlig måFortsett å lese «Hvorfor ikke thumbnails i nettaviser?»

Norges svar på Wish

I desember 1989 sto det annonse for Seiko Pilot Watch i Bergens Tidende. Prisen, som var et tilbud, var 3 198 kroner. I april 1990 sto det annonse for PilotTM Watch i VG og Dagbladet. Prisen var 98 kroner. Ikke minst sto ei lignende annonse i postordrekatalogen Blink-kjøp. Noen steder ble produktet kalt for NavigatorFortsett å lese «Norges svar på Wish»

Anmeldelse av Napoleon

Napoleon er som kjent en ny kinofilm, og er av interesse på grunn av sin blanding av historisk innhold og kun engelsktalende skuespillere. Regissøren er Ridley Scott, og Napoleon spilles av «Commodus» sjøl, for ikke å si «Jokeren», Joaquin Phoenix. For meg er det uunngåelig å sammenlikne med en annen Ridley Scott-film, Gladiatoren. De erFortsett å lese «Anmeldelse av Napoleon»

Kumbaya som symbol på noe negativt

«Kumbaya, My Lord» skulle egentlig egentlig være en fin og sterk sang, men har gått mer og mer over til å være begrep for noe naivt og latterlig. «Å synge Kumbaya» er med andre ord blitt «an emblem of childish idealism or liberal softness» eller «a metaphor for thumb-sucking cooperation», skriver Slate og NPR. ArtikleneFortsett å lese «Kumbaya som symbol på noe negativt»