God kritikk til The Hope Solos

I en kritikk av samleskiva 2024: Pønk i Norge skriver Natt og Dag at The Hope Solos kanskje er det minst kjente av alle på skiva. Det stemmer nok det, bandet har blant annet aldri spilt live. Ikke desto mindre ble det, som del av et kuleregn av seksere og enere, trilla en femmer, ogsåFortsett å lese «God kritikk til The Hope Solos»

Fotballstart i Norge og Sverige

Her er noen bilder som først viser treningskamp mellom Stabæk og Start 1. mars, kaldt og tomt, og samme helg den svenske cupen med GAIS mot Örgryte. Den norske sesongen begynte en måned seinere. Godt banner på GAIS mot Brommapojkarna. Sverige har ikke innført Var ennå. Ikke ofte man ser kvinner som forsangere. Flott! FraFortsett å lese «Fotballstart i Norge og Sverige»

Ryktet om telefonnummer til kongen

Da jeg gikk på ungdomsskolen, ble mobiltelefon vanlig. Etter hvert fikk jeg også. Man kunne samle opp telefonnummer blant de jevnaldrende, numre man ikke nødvendigvis brukte så mye, men det var selvfølgelig status å ha mange. Gjerne slik at telefonens makskapasitet for lagring ble utfordret (for sms var maksantallet 20). En måte å få flereFortsett å lese «Ryktet om telefonnummer til kongen»

Sa unnskyld for russerevy

Nylig leverte jeg manus til noe som heter 1994 på en måte. Det er et dypdykk i året 1994 med alt mulig rart som hendte dette året. Når det sies «dypdykk» menes det at hele prosjektet blir ganske omfattende. Ikke alt kunne komme med i boka. Her er derfor et utdrag som ikke kommer med,Fortsett å lese «Sa unnskyld for russerevy»

Historikere bør beherske ordsøk

I en tekst om mindfulness-kurs på universitetet, som i seg selv er bra, halter det litt når historiker Hilde Gunn Slottemo skal si noe om hvordan uttrykket «carpe diem» har utviklet seg. «En sjekk i avisdatabasen Retriever viser at begrepene carpe diem og oversettelsen «grip dagen» fikk et sterkt oppsving i norske medier på 1990-tallet.Fortsett å lese «Historikere bør beherske ordsøk»

Å bli beskyldt for å synge om samer

… når man ikke gjør det, er en tvilsom affære. I 1989 ga det norske bandet Bony Maronie, som spilte litt i Backstreet Girls-gata, ut sin første LP. Så skriver Sunnmørsposten i anmeldelsen at Bony Maronie sang om ildfulle kvinnfolk fra Mexico, sjømenn, «samer, heimebrent, gebiss og lignende ‘artige’ saker». Det eneste som varierte her,Fortsett å lese «Å bli beskyldt for å synge om samer»

Dogpile endelig utgitt

Dogpile kom med Dogpile EP i 1998, utgitt av Tiger. Tiger-sjefen Tor André Karlsen likte det han hørte, men da Dogpile spilte inn EP nummer to, ble den refusert av Karlsen, og deretter tapt. Fram til i dag er det veldig vanskelig å finne den første også, og etter en brakk-periode kom bandet sammen igjenFortsett å lese «Dogpile endelig utgitt»

Ikke lett å kjøpe bok

Bøker er det ikke toll på. Mange trykksaker som ser ut som bøker er det toll på. Noen ganger finner også Posten på at det skal være toll på vanlige bøker. Da må du betale med mindre du er oppmerksom. Forrige regjering fjerna tollgrensa for utenlandske varer på 350 kroner, og fra 1.1. er overgangsperiodenFortsett å lese «Ikke lett å kjøpe bok»

Hvordan kan en utgivelse på Dritt Records være?

«For å være ærlig er jeg noe i villrede om hvordan jeg skal anmelde denne platen. Beckman indikerer på sett og vis selv hvordan han forventer å bli mottatt hos det norske folk, ved bl.a. tittelen på innspillingen og også ved å døpe plateselskapet til Dritt Records». Det skreiv Jazznytt i sin anmeldelse av HeltFortsett å lese «Hvordan kan en utgivelse på Dritt Records være?»