Jeg skriver på ei ny bok om fotball, med arbeidstittel Fotball på 90-tallet II, og i den forbindelse ser jeg på grelle elementer i fotballen, blant annet logoer. Jeg har sett på norske, og la merke til en liten underkategori. Mange logoer var ikke nødvendigvis så skrikende, men rett og slett det motsatt, usigelig kjedelige.
Mange logoer er ganske like. Et stort antall har en bakgrunn i form av våpenskjold, eventuelt sirkel eller diamant, med tekst oppå. Mange nye klubber har valgt å holde seg til dette formatet, herunder Sandefjord, Kristansund og Sarpsborg 08. Flere logoer i toppfotballen er ganske nedskårne, for eksempel Brann. Men Brann har litt farger og en litt særegen font. Vi skal se atskillig mer uinspirerte logoer i denne oversikten.
Vi starter med de litt mindre ille. Dalen Idrettslag i Akershus er langt ifra den dølleste, fordi de har valgt litt farger. Ellers er det riktignok ikke mye spenstig med logoen.
Tøyen Sportsklubb kjører også farger, men har for mye whitespace og lite som forbinder det med Tøyen.
Farger bruker også to klubber fra Vestlandet. Men Ø-en som både Ølen og Øygarden velger å stilisere, virker generiske og intetsigende.
Vats fra Ryfylke får for mye preg av Word Perfect på Amiga. Men det var sikkert det som ble brukt i 1994.
Enda mer Vestlandet; Tørvikbygd lider av å være fargeløs, ha kjedelig tekst og en intetsigende figur. Det ligner litt på ei bøtte, eller kebabkjøtt på spidd.
Mange vil ha logo som signaliserer dynamikk, fart og kraft. På 90-tallet tydde de til den såkalte svusjen, som ble en gigantisk klisjé. Bedrifter har i flere år fjerna svusjen fra logoen, endel fotballklubber har det ikke. Å legge til generiske figurer som minner om clipart hjelper ikke på helhetsinntrykket.
Det finnes de som drar svusjen så langt at de faktisk blir blant de grelleste logoene. Noen vil skjære helt ned i et slags minimalistisk «formrent» design. Jeg synes det blir veldig kjedelig.
I samme fylke finner vi Meløy kommune. Her er de så heldige å ha to klubber, Meløy Ungdoms- og Idrettslag og Søndre Meløy Idrettslag Engavågen. Men logoer har ingen av dem klart å lage. Kjedelig og identitetsløst.
Men Norges dølleste fotballogo tror jeg vi finner i Vestfold. Det virker som dette er en ren hobbyklubb for barn, noe som er koselig, og det er kanskje litt hardt å ta dem med i samlinga. Men en logo har de, og den synes jeg de har vært veldig uheldige med. Det ser ut som en papirgrossist eller et trykkeri. Kanskje forsikringsbransjen? Nesten hva som helst kunne vært bedre. Hvor er fotballen eller idretten eller lokale referanser?
Haaves historier 