«Nissehits er en juleplate som klart vil skille seg ut fra andre juleutgivelser».
Den påstanden stemte for skiva utgitt i 1998, med samme bakmenn og skåret over noenlunde samme lest som Smurfehits og Barbie Hits. Forskjellen var i hovedsak at Smurfehits solgte meget godt og kom ut i en serie på 11, Barbie Hits solgte til gull på et par uker.
Da jeg i sin tid underviste på musikklinja pleide elevene å danne en masse band, både for å lage sin egen musikk, men også å «spille opp til dans», særlig før jul og da med te utvalg av sviskesanger. Det var stort sett bare én musikkform som folk betalte for, og det var den sistnevnte.
Samme idé fikk Geir Olav Bøkestad og Per Kristian Indrehus i 1998. Julelåter i showformat for julebordet, utgitt anonymt under bandnavnte «Nissene». Hva kunne gå galt?
Egenreklamen for Nissehits fortalte: «Nissehits er innspilt med moderne lydbilde og leveres med høy partyfaktor for en festglad målgruppe. En garantert suksess til forspiel, nachspiel, julebord, klubb og juleparty! Nissehits! Så bra at selv nissen ønsker seg et eksemplar til jul!»
Men ikke alle syntes det var bra.
«Jeg skjønner hvorfor gutta i Nissene skjuler seg bak psevdonymer, for Nissehits må være årets flaueste juleplate.
Det handler om smakløse, maskinpreparerte danceversjoner av et knippe kjente julesanger samt tre nyskrevne», skreiv Dagbladet, og la til at de tre vokalistene «synger ikke, de skriker som griser rett før de får kniven i seg. Ikke bare radbrekker de julesangene våre, de misbruker dem så hensynsløst at dette egentlig burde vært en politianmeldelse».
Men dette var ei osloavis, ofte ikke representativ for folkemeningen når det gjelder kultur. Bedre ville det kanskje gå for Nissene når de ble anmeldt i et litt mindre hipt blad, lokalavisa Gjesdalbuen? Avisa fra Olaug Bollestads hjemtrakter var dessverre for glad i koselig julestemning. Og dermed ikke glad i Nissehits:
«Den er totalt blottet for julestemning. Det hele er forsøkt omdannet til moderne og tidsrkitig techno og rock. Her er rytmer og stort tempo. Men koblingen til julen er mislykket.
Når jeg skal høre julemusikk, er det for å komme i julestemning. Vi jeg ha dance- eller rockemusikk, ja, så tar jeg heller frem det. Nei ‘Muffe’ og ‘Gækki’ dette var billige greier. Skal dere fortsette å radbrekke låter, så fortsett heller med ‘Smurfehitsene’. La julen være i fred». Terningkast 1.
Hva og hvem er det man så finnes på Nissehits?
«Jeg fanget meg en rev» er en norsk versjon av «Jag fångade en räv» av Drängarna, en svensk Rednex-ripoff som fikk en norsk minihit med «Vill du bli min fru». Ei låt som Drängarna seinere ble plagiatdømt for. «Snømannen Kalle» er pakket inn som «Angels Crying» av E-Type, mens andre sanger er mer rock-/boogie-aktige.
Tore Holm sang på Nissehits og deltok som en avgreining av prosjektet Tore i sporet, et prosjekt han hadde med Bøkestad og Indrehus hvor de sistnevnte hjalp til med «Nam Nam» som Tore framførte i Melodi Grand Prix i februar 1998.
Henning Hoel Eriksen skal ha deltatt på både «Nam nam», Nissehits og i prosjektet Vibe. Et tiår seinere hoppa han rett ut i harryland med begge beina som medlem i Plumbo. Nissehits er også en slags forløper for Staysman og likesinnede.
Haaves historier 