Melodi Grand Prix var lenge et hatobjekt for musikkritikerne. «Like dårlig som Grand Prix», kunne det hete, eller lignende ordkonstruksjoner. Det var helst TV-kritikerne som hadde som jobb å skrive om låtskriverkonkurransen. Men også hos dette lauget, med mange internasjonale 0-poengs-fiaski etset inn i minnet, kunne det gå hardt for seg. Et eksempel på dét var pressens skriverier om MGP i 1998. Ganske harde ord ble brukt.
Nytt ved MGP 1998 var at det for første gang var lov til å synge på engelsk. Hvis det ble en engelsk vinner, måtte denne oversettes til norsk for Eurovision. (Men valgfritt språk ble tillatt også i Eurovision, året etter.) Grunnen til endringen var at MGP 1998 var en invitasjonskonkurranse. NRK inviterte låtskrivere til å sende låter, og så helst etter yngre låtskrivere enn den orkester-arrangør-typen de ofte hadde hatt før. Og med yngre bidragsytere måtte engelsk til.
Fokuset på låtskriver vises forresten av selve programmet, hvor hver melodi ble presentert med låtskriver først, samt en liten videosnutt med låtskriveren — og ikke nødvendigvis sangeren/artisten. (Kanskje var sangeren rett og slett bestemt etter at disse videoene var laget. Da avisene fikk høre demoversjoner av MGP-sangene på forhånd, kunne det være innspilt med andre sangere enn de som stilte opp i finalen.)
I 1998 var det særlig Tore Holm som fikk høre det. Han kalte seg Tore i sporet, og deltok med sangen «Nam nam» skrevet av Geir Olav Bøkestad og Per Kristian Indrehus.
Både VG og Dagbladet brakte positive forhåndsomtaler av sangen; omtaler som de imidlertid løp grundig ifra seinere. Dette er hva de skreiv på forhånd: «en leken gla’-låt som løftes av et sambamellomspill midt i låta» (DB) og «Glimrende, gøyal poplåt. Kan minne litt om Hanson i stilen» (VG). Ja, Norges største avis utropte til og med «Nam Nam» til favoritt, i et favorittrekløver sammen med han fyren som faktisk vant og Elisabeth Andreassen som endte på andreplass.
Etterpå ga VG bare terningkast 2 til «Nam nam», selv om etter-omtalen for så vidt også hørtes ganske positiv ut: «Melodien som Tore Holm fremfører, har et bra anslag og kan minne litt om Hanson. Calypso-biten i midten bryter bra opp i en melodi som tross sitt internasjonale tilsnitt er på kanten av høy Harry-faktor».
Dagbladet var nede på terningkast 1. Harryfaktor (Syden-faktor kan være et enda mer passende begrep) og bare sorgen hele veien:
Klaus Joacim Sonstad har leda et språkprogram på radio i nyere tid, og den gang bekymret han seg for språkbruken som Adresseavisens MGP-kommentator: «Desidert verst lød melodi G, Tore Holms ‘Nam Nam’ — en orgie i klisjeer og nødrim: ‘Livet er som godteri, jeg koser meg og tar en bit. Åh, Moder Jord, som jeg elsker deg, du er alltid varm og naken når jeg kommer til deg. (…) Jeg svever over sjø og land, til kokosnøtter og banan.’ Hundre prosent horribelt»
Hans Petter Jørgensen i Rogalands Avis var i et tilsvarende hjørne: «Som vanlig var det behov for akutt krisepsykiatri etter helgens Melodi Grand Prix. Den ene flaue sangen slo den andre ihjel. Direkte sjelerystende var Tore Holm og hans ‘Nam Nam’. Tekstlinjer som: ‘Jeg strykes hennes berg og dal, hun gjør meg gal. Jeg svever over sjø og land, til kokosnøtter og banan’, vitner om en lyriker med framtiden bak seg. En liten bønn for neste Grand Prix: Vær så snill og la alle synge på engelsk, så bare de med engelsk grunnfag og stereo-tv skjønner hva det synges om».
Bergens Tidende stirret også vantro på teksten: «Faktisk ikke et refusert bidrag til talentkonkurransen i ‘Midt i Smørøyet’, men strofer fra Tore Holms bidrag ‘Nam-nam’ til årets Melodi Grand Prix. Og det gøyeste av alt? Melodien er signert Muffe & Guffe».
Bergensavisen var mest positive til sangene med terningkast 4. Fordi sangen kunne appellere internasjonalt «blir tekstens banaliteter helt betydningsløse».
Ikke all gallen gikk utover ei eneste låt, men til dels også Bjelleklang som stilte med opuset «På do». Flere skribenter så for seg at om dette, vant ville sangen bli vanskelig å oversette og ikke minst få resten av Europa til å forstå. Problemstillingen ble ikke aktuell, da Lørenskog-gruppa jo ikke vant. Og det var noen mer glade for enn andre: «Skrekk og gru. Dårlig spøk at slik kloakk vil være Norges musikalske ansikt utad», skreiv Sarpsborg Arbeiderblad om «På do».
Kilder
VG 21.2.1998
Dagbladet 28.2.1998
Dagbladet 1.3.1998
VG 1.3.1998
Bergensavisen 1.3.1998
Adresseavisen 2.3.1998
Sarpsborg Arbeiderblad 2.3.1998
Bergens tidende 5.3.1998
Rogalands Avis 6.3.1998
Haaves historier 