Nok et år er jeg så heldig å få sitte i den store juryen som stemmer artister inn i Rockheim Hall of Fame.
Kriteriene går ut på «ekstraordinære karrierer», «har gått opp musikalske stier og banet vei for andre», «har hatt særlig innflytelse på populærmusikken i Norge».
Noen artister vil være «musikernes musiker», altså høyt respektert i miljøene men mindre kjente utenfor, noen populærartister vil ha overvekt av anerkjennelse utenfor, mens endel vil passe i begge leire.
Det må gå 30 år siden debuten før en eventuell nominasjon, men ser man på hvem som faktisk er med, gjelder det artister som har vært på topp i tre, gjerne fire tiår. Har man vært trailblazer i en spesiell sjanger kan det også oppveie for at man, etter å ha begynt sterkt, ga seg eller ble irrelevant etter ei tid.
Det er også åpenbart uheldig hvis alle som stemmes inn et gitt år, er menn. Samtidig er ikke det et argument for kvoter, men heller for å åpne øynene for innflytelse som kvinner faktisk har hatt.
Årets nominerte og all øvrig info om HoF-en finnes på https://rockheim.no/hall-of-fame
Flere bra kandidater i år
Først til et band som i særlig liten grad har henvendt seg til kvinner. (Men har fått noen fans for det.) Turbonegro er blant årets nominerte. Det passer bra, ikke bare på grunn av det som står i nominasjonsteksten, men også ettersom de er en av hovedeksponentene for en egen liten undersjanger, scandirock, og til dels med internasjonal status. Kanskje har også Madrugada noe av dette sistnevnte.
M2M blir for lett i mine øyne, synes det også er å strekke det litt sat de debuterte for over 30 år siden (med ei triviell barneplate), og det er også for tidlig å vurdere Marit Larsen som soloartist. Sissel Kyrkjebø har atskilling lengre fartstid og er også med på lista; noe som taler imot er at hun blir vel langt fra rocken, men som norsk vokalist har hun absolutt ingen over seg i «karrierestorhet». Det inkluderer Åse Kleveland som også er nominert i år, hun har absolutt satt sine spor, men kommer en nominasjon litt seint? Er minnet om Åse Klevelands største sanger levende i befolkningen?
Kanskje Claudia Scott er en bedre kandidat, her er det igjen den sentrale posisjonen innen en viktig/utbredt sjanger som taler for hennes kandidatur.
The Aller Værste (nominert to ganger tidligere, første gang i 2012) har mange fans blant bergenspatrioter og connaisseurene av ska-inspirert new wave. At bandet holdt på så kort, står i sterk kontrast til Backstreet Girls, som kom inn i HoF i 2023 (og som jeg stemte på) — hvor fartstid var sentralt i nominasjonsbegrunnelsen: «rockens fanebærere i Norge helt siden de begynte å herje landets rockeklubber på midten av 1980-tallet», «har i førti år turnert Norge på kryss og tvers», «vitale, har stamina, og de har hele tiden stått på sitt», «tradisjonsbærere, og en elsket og tilsynelatende evigvarende boogie-maskin». Alt dette mangler jo The Aller Værste.
Aunt Mary har jeg ikke noe forhold til, for å være helt ærlig. Jeg ser at det fire ganger tidligere har vært forsøkt å nominere progrock-band, Saft og Junipher Greene to ganger hver. (Popol Ace er riktignok inne.) De skal ha lykke til, men jeg tror ikke de når opp i år, og en teori kan være at de ses på som «musikernes musikere». Hvor mange i Norge kan nevne så mye som én sangtittel fra Aunt Mary, Saft eller Junipher Greene? Da vil jeg heller åpne døra for noen progressive metalband seinere, grunnet større status i utlandet. Arcturus kan f.eks. nomineres neste år ettersom de debuterte i 1996.
Haaves historier 