E er bokstaven som opptrer hyppigst i både norsk og engelsk. Sønnen min har nylig hatt om ord som slutter og begynner på E og har bokstaven inni seg. Hvilket ord har flest?
For moro skyld trakk jeg fram ordet elendighetsbeskrivelsene. Har du lyst på ei nøtt og selskapslek for nerder, er utfordinga altså å finne et vanlig ord med flere E-er enn «elendighetsbeskrivelsene» med sine 7.
Siden norske ord i prinsippet kan påplusses i det uendelige, synes jeg en fornuftig regel er at ordet maksimalt kan være sammensatt av to. Men gjør som du selv vil…
Hvis man beskriver starten på Trettiårskrigen, som ble utløst av den såkalte andre defenestreringen i Praha, kan man snakke om defenestreringsviderverdighetene. Da er vi på 8, med den lille ulempen at ordet ikke er i normal bruk.
Hvis man vil beskrive de søte gledene ved å være hevet opp på et høyere nivå, kan man jo tale om eleverthetsvederkvegelsene. Vi gjør her et hopp til 10. Ulempen blir igjen at ordet ikke «finnes», og at ingen under 70 bruker ordet vederkvegelse. Men jeg tror man kunne påvirket Knut Borge til å si eleverthetsvederkvegelsene, noe som taler for godkjenning.
Har tidligere lest at på engelsk er defenselessnesses ordet med flest e-er, med patetiske 6. Nettstedet under anerkjenner (NB! erkjennelsesepistemene gir vel også en slags mening, men kanskje litt smør på flesk?) ikke defenselessnesses og sier at maksantall på engelsk er fem. Litt rart i og med at defensivenesses faktisk er med. Ellers har engelsk den ulempen jamfør norsk at de ikke har bestemt form i ordet, men som «the» foran ordet, og de mister dermed den siste E-en som vi kan knabbe med oss. På den annen side «jukser» de med disse dobbel-E-ene sine.
Haaves historier 