Det er jo høysesong for sommerjobb i fornøyelsesparker, og for cirka 20 år siden skulle fetteren min gjøre en dont i Hunderfossen. De som søkte jobb der, fikk en brosjyre der det blant annet sto hvordan det IKKE var lov til å se ut i eventyrparken. Jeg begynte å tenke på brosjyren da VG hadde dette oppslaget 7. juli.
I Hunderfossen-brosjyren sto det en skrekktegning som samlet opp alt det forbudte, med all form for pynt og bekledning som også skolene advarte iherdig mot i 90- og 00-årene. Figuren hadde dårlig kroppsholdning, farga hår og piercing. Muligens også saggebukse, lenke på buksa og hettegenser. Men i hvert fall de tre første tingene.
Jeg var veldig imot Hunderfossens brosjyre den gangen, som del av en kamp mot ensretting i samfunnet. Nå merker jeg at det framstår relativt patetisk at en flyvert ønsker «at vi endelig får lov til å uttrykke oss selv». Ingenting virker mindre relevant for flyturen enn at personligheten til de som jobber der kommer til uttrykk. De som befinner seg i tuben hver dag har selvfølgelig et annet ståsted, som tross alt veier tyngre enn for en som bare er der en sjelden gang.
At tatoveringer og hårfarge nå er vanlig i serviceyrker må først og fremst skyldes at eierne har oppdaget at kundene ikke reagerer spesielt mye på det. Men gjelder det alle tatoveringer?
Ansiktstatoveringer er vel enn så lenge i en litt annen liga enn tattiser på resten av kroppen. Eller? (Det er i hvert fall ikke tillatt for flyfolkene.) Og grunnen til at jeg hekter meg på denne VG-saken, er at jeg var på Kiwi for en måned siden og falt i tanker over tatoveringen som kassafyren hadde. En stor og ostentativ pryd på hele underarmen.
En tattis av hva, spør du? En AK-47, aber natürlich.
Haaves historier 