I en samtale mellom reklamefolk og kommunikatører analyserer de sin samtid. Når er samtalen fra? Gjett før du leser helt ned.
Safta blir pressa ut av folk. Og da tror jeg du vil få en motreaksjon. Man kan bare tyne folk så mye. Du ser det på vekstnæringene i dag. De yrkene som vokser raskeste er jo de som lever av å ta på mennesker, høre på o.s.v, psykologer, fysioterapeuter o.l. Folk blir sjuke fordi de jobber for mye. Dette gjelder jo også de som ikke har noe jobb, presset på de er like stort.
Det er et større klasseskille mellom unge mennesker i dag enn tidligere, og dette går på trygghet eller ikke trygghet.
Da var alt så kjekt og lett, og det er det ikke faktisk ikke lenger. Skillene blir større, og folk er mindre like enn tidligere og det må vi tenke på.
Sunday Times hadde nylig en artikkel som viste et nytt og interessant mønster som bare blir tydeligere og tydeligere. Nemlig det at jentene klarer seg, men gutta faller utenfor i større grad.
Hvis du svarte 2024, tok du feil.
Hvis du svarte 1994, hadde du rett.
Kilden er «Generasjon am-X?», en panelsamtale i et nummer av Natt og dag («Trend og medieinformasjon høsten–vinteren 1994–95»).
Under ser du et utklipp fra Programbladet 7/1997, som er et intervju med Anne-Kat Hærland. Jeg leser ingen ironi inn i svaret eller i intervjuerens uttrykk «de harde nittiåra» og «bekmørk» hverdag. Det må forskes mer på hvor utbredt disse uttrykkene og oppfatningene var på 90-tallet, et tiår som i ettertid har fått et veldig blomstrete rykte. (For nå er det virkelig dårlig! Men bare vent til 2030-tallet.)
Haaves historier 