Podkast er et medium i stadig vekst. Det kan deles inn i to: vanlige radioprogrammer som man kan høre etter at de har gått, og originalpodkaster som sprenger radioformatet for å få plass til lange, lineære gjennomganger av et emne. Radiostasjoner har også begynt å sende sistnevnte type, slik at det blir en salig blanding.
For de aller fleste fungerer det bedre å snakke enn å skrive, grunnet at skriving er noe som krever trening — eventuelt at man føler at man får nok taletrening i hverdagen. Det samme gjelder når jeg intervjuer folk til ting jeg skriver selv; for de aller fleste er det lettere å svare muntlig enn å sitte og skrive svarene selv.
At praten likevel kan svikte når det kommer til å formidle informasjon, er lettere å se hvis man setter seg ned for å transkribere det som blir sagt. Her er en bloggpost hvor jeg har gjort det med en kjent norsk samlivsterapeut — og innholdsmessig kommer hun ikke godt ut av utdraget (denne gangen).
For meg blir podkast kort sagt veldig pratete. Det går med for mye tid til introduksjoner og fyllstoff. Her kommer et annet eksempel: Badass of the Week er et nettsted som formidler historie, gjerne eldre historie, nærmere bestemt hvor badass ei rekke historiske personer hevdes å være. Her er en gammel tekst om Hayreddin Barbarossa. Teksten er skrevet etter vanlige kriterier for en god tekst, altså at den må være poengtert, dra leseren inn fra starten, dele inn i logiske avsnitt og så videre.
Fordi markedet er større for podkaster, har også BotW blitt det, og innholdet eser ut. Samtidig gjør de oss den tjeneste å transkribere episodene sine selv. Her kommer et utdrag om Boudica, som viser hvor vanskelig de har for å komme til poenget:
Dette er erfarne personer. Likevel er teksten fylt med (a) nonsens, for eksempel «Yeah, it’s yeah». (b) dårlige formuleringer, for eksempel «It’s like giant and very, very grand» eller «You sound like bah bah bah bah. Bah bah shit». (c) gjentakelser — skriftlig kunne man ikke kommet unna med «friend slash colleague» to ganger så tett på hverandre. (d) De har vanskelig for å komme til poenget, og nevner for eksempel ikke hvem Boudica er før om lag 3 minutter har gått. Å lese denne transkripsjonen fra start til slutt er helt uaktuelt.
Dette er ikke en oppfordring til å slutte med podkast. Til dels er det en oppfordring til å redigere podkaster bedre. Hvis det er et stort marked for folk som aktivt ønsker å høre på «Yeah, it’s yeah» og «. (b) dårlige formuleringer, for eksempel «It’s like giant and very, very grand» eller «You sound like «bah bah bah bah» får de gjøre det for min del (det er naturlig for mennesker å ønske å koble seg på og «sitte ved bordet» overfor en helt vanlig menneskelig samtale), men de bør også få vite om at det de hører på kunne vært laget mye bedre.
Haaves historier 