At fotballen var mer useriøs før, er så selvsagt at det er trivielt å si. Men ikke mindre morsomt for det.
Fotballspilleren Bjørn Viljugrein hadde tipset klart da han gikk til Stabæk i 1995 og fikk en rolle med mye løping. Tipset var å ikke røyke, for det «sparer meg for mye trening».
I dag skal vi enda lenger tilbake, til 1980-tallet. Steinkjer I&FK hadde Manchester United-legenden Bill Foulkes (!) som trener, ikke bare én gang, men han steppet inn igjen på kort varsel da Steinkjer sparket treneren i 1987. Hadde ikke Foulkes annet å gjøre? Njaaa, bare jobbing i Manchester United-akademiet. Klart at ess-i-ett-eff-kå var mer forlokkende.
Lokalavisa syntes at Foulkes var ideell fordi:
- Han «kastet i hvertfall ikke bort tid med å legge opp taktikk etter motstanderne»
- «Hans eneste beskjed før en kamp var som regel: ‘Gå ut og spill fotball gutter'». Kommentatoren innrømte at dette var «litt forenklet», men…
Den avsatte treneren Einar Sigmundstad var derimot i større grad en akademiker, ansatt på NIH i flere tiår med kontor ved siden av Drillo. Kommentatoren mente å vite at Steinkjer-ledelsen
- ønsket at han skulle «kutte ut mye av sin evindelige teori og taktikkprat»
- til tross for det hadde han «slett ikke kuttet ut grundige studier av motstanderne på forhånd».
Noen ting varer evig i fotballen, som klaging på dommerne og i dette tilfellet trenerne, men kravene og forventningene er antakelig litt annerledes. Om Steinkjer-Avisa var helt saklig i sin omtale den gangen, er riktignok ikke helt sikkert.
Haaves historier 