Diversere ska-band

For ikke så lenge siden skreiv jeg om diverse ska-band jeg har i samlinga. Bandene som kommer her er enda mer diverse. De er diversere.

Bandene kan heller ikke komme med i mitt pågående bokprosjekt om ska-punk, mest fordi de er for nye, eventuelt ga ut for lite, eller er for dårlige.

Her skriver jeg litt om bandene, i følgende form: Først hører jeg på det og danner meg noen korte inntrykk, deretter finner jeg litt grunnleggende info fra Discogs, Last.fm eller lignende.

Hoodska Explosive
Trad ska med litt rare sangtitler, som jeg tror er fra Israel. Bra instrumentering og produksjon, men mangler altså litt på å oppnå det relaterbare. En merkelig sang om å sende SMS, blant annet.
Discogs bekrefter at de var fra Israel. The Misleading kom ut i 2007.

Obi-Wan Kanblo Mi
Disse tar prisen for beste bandnavn. Det er useriøs ska-punk med blåsere og litt halvdårlig produksjon. Siste album skiller seg imidlertid ut som punk, for ikke å si hardcore med blåsere, ei saxdominert blåserrekke.
EPene som selvfølgelig heter EP-isode IV, V og VI ligger alle gratis ute på Bandcamp. De kom ut i henholdsvis 2009, 2011 og 2013. Bandet var fra Springfield, Illinois.

The Un-Fun Slide
Tydelig lyd, men egentlig ganske samey låtskriving. Vokalisten viser både sine evner og begrensninger.
Pitfalls and Perils hadde et ganske artig cover, må jeg si. Jeg klarer ikke å finne ut når den er fra.

United Skates
Utstrålingen peker kraftig mot Japan. En demo som bandet hadde laget, er noe av det dårligste jeg har hørt i hele mitt liv. Selvtitulert album er påfallende poppa med koringer på «Happy Birthday», så går det nærmest over i grindcore på neste låt. Bare i Japan de får til det. Må være et band som aktivt prøver å «utfordre» fansen.
Bandet var aktivt i andre halvdel av 2000-årene.

Smoke Like a Fish
Britisk band. Utgitt masse album. Gode instrumentalister. Skikkelig gode 2-Tone-vibber med bedre lyd og kanskje vel så gode melodier. Undervurdert.
Jeg har likevel et ankepunkt: for lange sanger. Og angående prosjektet jeg holder på med nå er dette også et drawback: ikke noe punk i låtene.

Skankshot
Har EPen One of the Millions of Robots. Virker riot ska-inspirert, så vokalisten skriker som bare det. Har dessuten lagt på en skurring/distortion over hele miksen. Ganske greie blåsere.
Det er tysk, dette. Bandet begynte å gi ut ting i 2010, og denne EPen kom i 2012.

Skontra
Band fra Asturias i Spania. Semeya de la rabia begynner med to låter med sekkepipe-punk og damevokal. Ei dame med rå attitude! «Llucha» har ska-beats, mer oi!-punk og tverrfløytesolo. «Geiteru rude-boy» har reggae-beats, mer oi! og enda mer sekkepipe. Fløyta kommer tilbake seinere, og gir punken et anstrøk av middelaldersk sirkustropp og dessuten vibber av det norske plateselskapet Mai. Og sannsynligheten for at dette bandet hører hjemme på høyresida er forsvinnende liten.
Etter dette albumet fra 2005 kom det tre skiver til de neste ti årene.

Axis of Evil
Coveret på Let’em Drop EP er fallende bomber med sjakkrute-mønsteret. Fint utført, dog ikke veldig original ska-punk. Men alt av vokal, blåsere, walking bass og refrenger kommer på «riktig» sted. Litt masete rytmeseksjon, derfor kjærkomment at «Gripping My Gun» holder et lavere tempo.
Bandet er fra Worcester, Massachusetts. Utgivelsen er fra 2005 med produksjon av Steve Foote fra Big D.

Mista Mushroom
Blanding av ska-punk med hip hop, funk og litt mer. Class A’s on a School Night er rotete og gir ingen god lytteropplevelse.
Last.fm forteller at bandet var fra Isle of Wight med en besetning på ti, og spilte «death-reggae/doom-calypso/ska-core». Jeg er altså ikke 100 % enig i den betegnelsen, men bra synes jeg uansett ikke at det er.

70 Cents Refund
Riot ska. Demo heter det som jeg har, og demo er det. Bra gitarlyd i og for seg, men litt ustemte instrumenter ellers og en smule hanglende samspill. Riot-ska-vokalen er også bra, men ligner på andre vi har hørt før.
Last.fm forteller at de var fra Quebec City, men lite mer enn det.

Panic Gastrik
Franske låttitler, så trenger ikke å høre på språket for å bedømme opphavet. Og beklager, musikken er elendig. Det jeg hørte på var markert som L’appel de la cuvette.

Seven To One ga ut en EP i 1998. De kom altså ikke ut for seint, men bandet ga ut for lite til å bli med i boka.