Jeg skal kjapt legge til at statistikken fra setlist.fm ikke er pålitelig uten å si for mye om hvorfor. Blant annet skulle mange «Covers» vært fordelt utover på albumene, i tillegg til åpenbare feilkilder med internett vs pre-internett, med mer. Tendensen er likevel klar med tanke på neglisjeringen av Heavy Petting Zoo:
Som en står «Hobophobic» for nesten halvparten av avspillingene. Grunnen kan ikke være stort annet enn at den er kort. (Jamfør hundrevis av livelåter fra Fuck the Kids som vist ovenfor.)
Det som får meg til å lure er at Heavy Petting Zoo er svært likt i oppbygging som So Long.Punk in Drublic, So Long og Heavy Petting Zoo ble sluppet i 1994–1997 og hører sammen i mitt hode. Vi snakker om en distinkt periode i diskografien, med opphold før og etter, 1992–1994 og 1997–1999/2000. Personer født +- tidlig på 1980-tallet ville gjerne ha disse tre skivene i samlingen (før de eventuelt utvida til de tidligere og tross alt mer obskure albumene).
Det er heller ikke rart NOFX slo gjennom med disse. Forut for skivene fikk de en flinkere gitarist enn de hadde før, men ikke minst er låtene skrevet med utpreget popsensibilitet. De setter seg lett i hodet og folk liker det også tiår etterpå. NOFX spiller ikke pop punk, sjangeren ligger mer mot skate punk eller So Cal-punk. Begge begrepene er super-upresise og kan nærmest ikke brukes, men det bør la seg gjøre å skjønne hva som menes! (Ska punken var også noe de tok innover seg, før de erklærte «We Don’t Play Ska Anymore» på turné, vel i 1998.)
NOFX la også mange hindre for seg selv så de skulle «slippe» å slå gjennom og bli virkelig store. Ja, Punk in Drublic er kjent verden over og solgte 1 million eksemplarer. Men Dookie av Green Day og Smash av The Offspring som burde vært sammenlignbare album — alle ble sluppet i 1994 — solgte hver 20 millioner. I selvbiografien er tonen stort sett at det var like greit. NOFX slapp dermed å bli droppa som en skuffelse av et plateselskap — snarere stakk de fra selskapet (Epitaph) og joina frontfigurens eget selskap (Fat Wreck, som han starta flere år tidligere for å release egne EPer som Epitaph ikke ville ha, men som tok av da Fat Wreck signa Lagwagon og Propagandhi.) Live spiller de dårlig med vilje, for hvorfor gidder å prøve når folk kommer og hører på likevel? Som de også har kommentert i låter har de bevisst eller ubevisst brutt med popreglene. Deres mest populære sang, som de har spilt flest ganger live, er tross alt «Linoleum» som ikke har refreng; det har ikke «Dig» o.s.v.
MEN LIKEVEL ER DET POPSENSIBILITET Å FINNE.
Heavy Petting Zoo er til og med det eneste NOFX-albumet som har charta i Sverige og Finland. 13. plass begge steder.
Men nå har teksten blitt så lang at jeg ikke rakk å svare på spørsmålet «Hvorfor?». Kan ta det en annen gang!
Haaves historier 